Langt, langt borte, bak ordfjella, langt frå landa Vokalia og Konsonantia, bur dei blinde tekstane. Dei bur i Bokmerkelunden heilt ved kysten av Semantikken, eit stort språkleg hav. Ei lita elv kalla Duden renn forbi staden deira og forsyner den med den naudsynte regelialia. Det er eit paradisetisk land, der steikte delar av setningar flyg inn i munnen din.
Sjølv den allmektige Peikaren har ingen kontroll over dei blinde tekstane, det er eit nesten uortografisk liv. Men ein dag bestemte ei lita line av blind tekst med namnet Lorem Ipsum seg for å reise til den fjerne Verda av Grammatikk. Den store Oxmox rådde henne til ikkje å gjere det, for der var det tusenvis av dårlege Komma, ville Spørsmålsteikn og listige Semikolon, men den Lille Blinde Teksten høyrde ikkje på det. Ho pakka sine sju versalia, sette initialen sin i beltet og la seg på veg.
Då ho nådde dei første bakkane av dei Kursiverte Fjella, hadde ho eit siste blikk på himmellinja til heimbyen hennar Bokmerkelunden, overskrifta til Alfabet Landsby og underskrifta på hennar eiga gate, Linevegen. Ei stakkarsleg retorisk spørsmål rann ned kinnet hennar, så heldt ho fram på vegen. På vegen møtte ho ein kopi. Kopien åtvara den Lille Blinde Teksten om at der han kom ifrå, hadde han blitt omskriven tusen gonger og alt som var att var ordet “og”, og den Lille Blinde Teksten burde snu og returnere til sitt eige, trygge land. Men ingenting kopien sa kunne overbevise henne, og det tok ikkje lang tid før nokre lumske Kopi Skribentar overfall henne, gjorde henne full med Longe og Parole, og drog henne inn i byrået sitt, der dei misbrukte henne for sine