Langt, langt borte, bak ordfjella, langt frå landa Vokalia og Konsonantia, bur dei blinde tekstane. Dei lever fråskilde i Bookmarksgrove, rett ved kysten av Semantikken, eit stort språkocean. Ein liten elv som heiter Duden renn forbi staden der dei bur og forsyner det med dei nødvendige regelialia. Det er eit paradisland, der steikte setningsdelar flyg inn i munnen din.
Sjølv ikkje den allmektige Peikaren har kontroll over dei blinde tekstane, det er eit nesten ortografilaust liv. Men ein dag bestemte ein liten linje med blindtekst, ved namn Lorem Ipsum, seg for å dra til den fjerne grammatikkverda. Den store Oxmox rådde henne frå det, for der var tusenvis av dårlege komma, ville spørsmålsteikn og utspekulerte semikolon, men den vesle blinde teksten brydde seg ikkje. Ho pakka sine sju versalia, la initialen si i beltet og sette seg på vegen.
Då ho nådde dei første bakkane i dei italicske fjella, hadde ho eit siste blikk tilbake på silhuetten av heimbyen sin Bookmarksgrove, overskrifta av Alfabetlandsbyen og underlinja av sin eigen veg, Linjelane. Sårt rann eit retorisk spørsmål nedover kinnet hennar, så heldt ho fram. På vegen møtte ho ein kopi. Kopien advarte den vesle blinde teksten, at der ho kom frå hadde ho blitt omskriven tusen gonger og alt som var att frå opphavet var ordet “og” og den vesle blinde teksten burde snu seg rundt og dra tilbake til sitt trygge land. Men ingenting kopien sa kunne overtyde henne, og det tok ikkje lang tid før nokre lumske kopiskribentar overfalt henne, gjorde henne full på Longe og Parole og drog henne inn i byrået sitt, der dei misbrukte henne for sine